Velg en side

Byens bakgård

Er det mulig å kombinere bolig og produksjon? Ja! Var det klare svaret fra årets sommerstudenter. I går presenterte de Produksjonsbyen for politikere, byråkrater, arkitekter, byutviklere og representanter fra Aspelin Ramm og Sweco i toppen av Tårnet kulturarena i Hovinbyen.

I løpet av sommeren har seks masterstudenter med bakgrunn fra byutvikling undersøkt hvorvidt det er mulig å legge til rette for fortetting og byutvikling på Haraldrud, uten at dette vil gå på bekostning av den industrien og produksjonen som finnes der i dag.

Området inngår i utviklingsområdet Hovinbyen, og Oslo kommune har sett for seg boligutvikling på dette området i fremtiden.

– I dag preges Haraldrud av tungtrafikk, fabrikker, lagre og få sosiale møteplasser, men dette tilsier ikke at Haraldrud ikke kan bli en levende bydel, sa sommerstudent Hanna Meyer Thuestad.

Sammen med Aksel Helmersen presenterte hun prosjektet på vegne av studentgruppen.

Bolig + produksjon = sant
Under presentasjonen viste studentene noen av grepene de har utarbeidet for å gjøre området til et mer levende og menneskevennlig sted.

– Det første vi må gjøre er å strukturere området. Dette har vi gjort ved å dele området inn etter hvilken type produksjon eller industri man finner på Haraldrud. Ved å benytte parametere som gir oss en indikasjon på hvor stor produksjonen er, får vi oversikt over hvor det er hensiktsmessig å plassere boliger, forklarte Hanna.

Eksempler på parametere studentene presenterte var: hvor stort volum produksjonen opptar, om bygget har en utadvendt eller innadvendt karakter og om området er tilgjengelig for mennesker. Og før de fikk noen avbrytelser, understreket studentene at dette ikke var en gjenskapelse av funksjonalismens soneinndeling.

– Denne strategien vil vise oss hvordan produksjon og andre byfunksjoner kan kombineres, og vil bidra til at vi ikke får rene produksjonsområder som er avskåret fra alt annet, understreket hun.

Slik foreslår studentene at bolig og produksjon kan kombineres i fremtiden.

– Noen steder er mer egnet for bolig enn andre. I områder med lett eller medium produksjon ser vi for oss at det kan bygges i høyden. Ved å innføre fleksible etasjer rett over produksjonsområdet, vil det dempe støy fra trafikk og produksjon. Vi foreslår også at det etableres grønne tak og grønne fellesarealer i områdene rundt byggene, sa Hanna.

Soneinndelingen er rangert etter lett, medium og tung produksjon. Eksempler på lett produksjon er små verksteder, mens Norsk Gjenvinning er et eksempel på tung produksjon.

Grønn snarvei
Tidligere i sommer var studentene på en ukes lang befaring på området. Da ble det klart for dem at Haraldrud ikke var et attraktivt sted for gående.

– Vi ønsker å endre dette, og plasserer de myke trafikantene på toppen av transporthierarkiet. Skal folk ville oppholde seg her, må vi gjøre det trygt og enkelt å komme seg rundt uten bil, sa Aksel.

Han presenterte “Den grønne snarveien”, et grep som skal gjøre området med tilgjengelig for både syklister og fotgjengere.

– Vi foreslår å løfte de myke trafikantene over bakken på en hevet gang- og sykkelsti. Dette gjør at folk kan transportere seg trygt og radig på tvers av området. Som nevnt er det mye tungtrafikk her i dag og vi kan ikke fjerne alt, derfor ønsker vi å legge til rette for alle typer trafikanter, fortsatte han.

«Den grønne snarveien» spiller på Plan- og bygningsetatens plan for «Den grønne ringen».

– Det eksisterer mange planer for området, men vi savner en kobling som knytter alt sammen. Det er det denne snarveien vil gjøre. Vi ser for oss at traseen starter på taket til Norsk Gjenvinning, videre går den til ned til enden av Kabelgata, kobler seg på Økern t-banestasjon og går videre opp til nye Løren skole. Fra Kabelgata kobler den seg også på Ulven. Vi mener at dette grepet vil bidra til å koble de separate planene sammen, forklarte Aksel.

Slik har studentene sett for seg at det kan se ut på taket til Norsk Gjenvinning.

– Dette grepet legger til rette for at man kan bevege seg rundt til fots. Ved å legge stien over taket på Norsk Gjenvinning bryter vi barrierer og åpner et område som tidligere har vært stengt for folk flest. Snarveien går både i høyden og på bakkeplan. Den er hevet på stedene hvor det vil være behov for tungtransport, og vil gå langs bakken på områdene hvor det ikke er biltrafikk. Den vil også ha grønne elementer. Det grønne vil bidra til økt overvannshåndtering, samtidig som det har en estetisk verdi, fortalte Aksel.

Vil bruke t-banen på nattestid
Det er ikke bare de myke trafikantene studentene har planlagt for. De har også sett på hvordan transport- og logistikkflyten kan kombineres med at det vil komme flere gående og syklende på området.

– Det vil fremdeles være behov for varetransport i fremtiden, men vi ser for oss at denne transporten kan bli mer bærekraftig. I dag er det mye tungtransport på området, og varenes vei fra avsender til mottaker er ofte lite klimavennlig.

Dette ønsker studentene å gjøre noe med.

– Vi ønsker å legge til rette for miljøvennlig varetransport. I fremtiden kan autonome el-kjøretøy frakte varene fra havnen til et mellomledd. På mellomleddet lastes varene over på et mer miljøvennlig transportmiddel, eksempelvis en lastesykkel. Dette vil redusere behovet for store kjøretøy i boligområdene.

I tillegg foreslår studentene også å benytte t-banelinjene på natten.

– T-banen kjører ikke hele døgnet, og med unntak av noe vedlikehold og tilbakekjøring av vogner er det mye dødtid. Denne tiden kan vi utnytte, og t-banenettet egner seg ypperlig til å distribuere varer til ulike steder i Oslo, sa han.

Paneldebatt

Etter presentasjonen var det tid for debatt. I panelet satt konsernsjef for Norsk Gjenvinning Erik Osmundsen, Charlotte Helleland fra Dark Arkitekter, Morten Wasstøl fra plan- og bygningsetaten og byrådssekretær Rasmus Reinvang. Maren Bjerkeng, utviklingsdirektør i Aspelin Ramm, var moderator.

Panelet var imponert over studentenes presentasjon, og la vekt på at det var spennende å få eksempler på konkrete grep man kan diskutere videre. De så også behovet for snarveier og koblinger mellom områdene.

Mest entusiastisk var kanskje konsernsjefen i Norsk Gjenvinning, som kom følgende utsagn.

– Dette må stå til A +, det er det ingen tvil om.

 

Alle foto: Nicki Twang. Illustrasjoner: Sweco

 

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skrevet av: Mario Urban

Postet: 05.06.2019

Spørsmål angående tomta og utviklingen av den kan rettes til:
Utviklingsdirektør i Aspelin Ramm
Maren Bjerkeng
maren@aspelinramm.no

Spørsmål angående studentprosjektet sommeren 2019 kan rettes til:
Fagansvarlig for studentene i Sweco:
Birgitte Rodum
Birgitte.rodum@sweco.no